Om stiftelsen

Solveig og Johan P. Sommers stiftelse til fremme av klinisk psykiatrisk forskning ble opprettet 14. januar 1987. Stiftelsens formål er å støtte klinisk psykiatrisk forskning.

"I tråd med stiftelsens formål vil prisen bli gitt til forfatter/forfattere eller forskningsmiljøer som har publisert artikkel/bok/bokkapittel som representerer nyvinnende, klinikknær og fremragende klinisk psykiatriskforskning. Arbeidet må være publisert i 2016. Prismottakerne må være lege.'

Fra 1987 til 2018 har stiftelsen delt ut 166 stipend og priser på tilsammen kr. 3 813 000,-.

Sommers pris for artikler publisert i 2017
Solveig og Johan P. Sommers stiftelse til fremme av klinisk psykiatrisk forskning , vil i 2018 dele ut to priser. I tråd med stiftelsens formål blir prisen gitt til to forfattere som har publisert artikler som representerer nyvinnende, klinikknær og fremragende klinisk psykiatrisk forskning. Prisen gis til arbeider gjort innen bruk av tvang i behandlingen og utviklingen av en modell for å håndtere sinne og aggresjon i behandlingsmiljøer og er publisert i 2017. Prismottakerne er leger.
Det kom inn flere forslag på artikler publisert i 2017. Alle de foreslåtte publikasjonene viste nyvinnende klinisk psykiatrisk forskning av høy kvalitet og vitnet om betydelig forskningsinnsats. Valget falt på arbeidene til to leger som forsker på henholdsvis frivillig/ufrivillig innleggelser i akuttpsykiatrien og sinne og aggresjon i behandlingsmiljøet for eldre.
Klinisk forskning er arbeidskrevende og tidkrevende. Klinisk psykiatrisk forskning vil i årene som kommer i større og større grad benytte seg av strenge studiedesign. På den ene siden er det direkte møtet og undersøkelsen av pasienten uvurderlig som ledd i forskningen. Samtidig vil avanserte matematiske modeller være nødvendig for å finne fram til bedre og sikrere svar på de spørsmålene som blir stilt. De prisvinnende artiklene har hatt et godt design og brukt avanserte statistiske metoder for å kunne svare på viktige kliniske spørsmål. Artiklene flytter de respektive fagfeltene framover og vil være nyttig for klinikken. 
Prisvinnerne har brukt forskjellige forskningsmetoder, inkludert personer med ulike lidelser, men også mennesker med høyt psykiatrisk lidelsestrykk. Artiklene favner til sammen flere av de utfordringene og metodene klinisk psykiatrisk forskning pr i dag står i.

De prisbelønte artiklene:
Bjørn Lichtwark for artikkelen: 
Lichtwark b, Selbaek G, Kirkevold Ø, Mork Rokstad AM, Benth JS, Lindstrøm JC Bergh S. Targeted Interdisciplinary Model for Evaluation and Treatment of Neuropsychiatric Symptoms: A Cluster Randomized Controlled Trial. Am J Geriatr  Psychiatry 26:1 January 2018.
Lichtwark har i denne artikkelen undersøkt en ny modell for å håndtere/behandle moderat og alvorlig aggresjon hos elder pasienter med demens innlagt på behandlingshjem i Norge. I et cluster randomisert design inkluderte de hele 229 pasienter fra 33 behandlingsmiljøet. Disse ble randomisert i to grupper. Intervensjonen de brukte ble kalt TIME (Targeted Interdisciplinary Model for Evaluation and Treatment of Neuropsychiatric Symptoms).
De fant at intervensjonen bidro til å redusere sinne allerede etter 8 uker. De konkluderer med at dette intervensjonen i større grad må tas i bruk ved behandlingssentre av samme type.
Studien er vel gjennomført og et stort antall pasienter ble inkludert. Problemstillingene er svært relevante for å redusere aggresjon på slike behandlingssentre. Metoden og de statistiske analysene er solide og vel funderte. Resultatene viser at TIME–intervensjonen kan være viktig for å redusere aggressiv atferd på slike behandlingshjem.

Kjetil Hustoft for artikkelen: 
Hustoft K, Larsen TK, Brønnick K, Joa I, Johannessen JO, Ruud T. Voluntary and involuntary acute sychiatric hospitalization in Norway: A 24 h follow up study. International Journal of Law and Psychiatry 56: 27-34.
Pasienter som blir innlagt på tvang på sykehus må reevalueres innen det har gått 24 timer. De reevalueres på hvorvidt de oppfyller lovens kriterier for å bli lagt inn mot sin vilje. Hensikten med denne studien var å undersøke i hvilken grad de som ble lagt inn på tvang ble overført til frivillig innleggelse etter denne reevalueringen. Dette var en omfattende multisenterstudie og inkluderte 20 akuttpsykiatriske enheter over 3 måneder i 2005 -2006.
Resultatene viste at ca 78 % av de som ble innlagt på tvang fortsatt ble holdt på tvang etter denne reundersøkelsen. Resten av pasientene ble overført til et frivillig opphold. Det som best predikerte overgangen til et frivillig opphold var at de ønsket innleggelsen, mindre symptomer (hallusinasjoner og vrangforestillinger) og et høyere alkoholinntak.
Studien tar for seg et lite undersøkt felt i psykisk helsevern. Forfatteren har inkludert et stort representativt materiale og statistikken er vel gjennomført. Resultatene er viktig for den kliniske hverdagen.


  •